Om sentrerende bønn

Sentrerende bønn inviterer til i stillhet å hvile i Guds nærvær, som er å finne inne i ethvert menneske. Dette er en bønne- og meditasjonsform som den kristne tradisjon har utøvd siden begynnelsen av kirkens historie. Så ble den mer eller mindre fortrengt på 1600-tallet, men er vendt tilbake igjen i vår tid på en måte som helt alminnelige mennesker kan ta del. Den er ikke dogmatisk, men henvender seg til menneskers søken etter det guddommelige på tvers av kulturer og former.

Sentrerende bønn er en form for kontemplativ meditasjon, som på fagspråket betegnes som ledig meditasjon. Meditasjonen krever ingen spesiell sittestilling eller spesialkonsentrasjon om et ord, et objekt eller en tanke. Sentrerende bønn inviterer til i stillhet å hvile i Guds nærvær, som er å finne inne i ethvert menneske. Guds nærvær er alle steder, dermed også i menneskets indre.

Ofte er vi ikke klar over dette nærværet, som er konstant og uavhengig av vår forståelse av det. Men fordi ingen påtvinges Guds inngripen, inviteres vi til bevisst å si ja til dette nærværet, ved å stilne og la Mysteriet Gud få virke i oss slik vi til enhver tid trenger det.

Sittestilling

Rent praktisk er det godt å finne en stilling som er god for kroppen, en stilling å hvile i uten at det blir en sovestilling. Dette kan være ulikt for hver og en. Noen foretrekker å sitte i en vanlig stol, andre sitter på en pute eller en bønnekrakk, andre igjen i yogastilling eller strekker seg ut på gulvet med armene til siden. Atter andre kan benytte seg av å gå sakte, inne eller ute. Pusten skal få gå dypt og rolig uten å være anstrengende og unaturlig. Så sant man ikke er ute og går, kan øynene med fordel lukkes.

Nærvær

Gudsnærværet er et universelt kjærlighetsfullt nærvær, som er vanskelig å definere i detalj. Fordi denne kjærligheten er så mye mer altomfattende og mer uforbeholden enn den kjærlighet mennesket utøver og erfarer seg i mellom, blir ethvert forsøk på å sette ord på det en begrensning. Derfor inviterer sentrerende bønn til den ordløse foreningen med Gud, en væren bakenfor ordene, en hvile i noe som er sterkere og større enn oss, og som bærer hele vårt liv.

Hvile

Sentrerende bønn er aldri menneskets anstrengelse. Vi gir bare samtykke til at den guddommelige kjærlighet får fri adgang i oss. Det er skaperkraften som gjør arbeidet. Tanker kan komme og gå uten at det er ødeleggende for det som skjer i det ordløse. Men meditasjonsbønnen anbefaler å la tankene gå videre av seg selv uten at vi må henge oss på dem og bli med. For en stakket stund skal vi bare få være til i en dyp hvile. Poenget er ikke å føle noe spesielt mens det står på. Vi åpner i stedet for en dyp indre legedom som over tid endrer våre livsmønstre innenfra til en større frihet og respekt både i forhold til oss selv og våre medmennesker. Vi får bedre kontakt med vårt eget sanne jeg, og dermed også en større erfaring med virkeligheten slik den er, ikke bare på vondt, men også på godt. Det handler om å bli mer seg selv over tid, slik vi ble skapt til.

Tips

Anbefalingen er å være stille i 20 minutter 2 ganger daglig.

Les anbefalt litteratur på siden her, oppsøk gjerne en kontemplativ gruppe og/ eller en veileder som har erfaring med dette. Den ordløse stillheten åpner for noe som kan være viktig å snakke med noen om.

Litteratur

Bourgeault, Cynthia (2012) Det vågne hjerte. Centrerende bøn og indre opvågnen. Frederiksværk: Forlaget Boedal. En veiledning til sentrerende bønn og en utforsking av hvordan metoden henger sammen med klassisk kristen kontemplasjon og hvordan den kan forvandle livet til den mediterende.

Keating, Thomas (2003): Invitation to Love. The Way of Christian Contemplation. New York: Continuum. Her viser Keating hvordan sentrerende bønn kan føre til åndelig vekst og forklarer stadiene i denne prosessen.

Keating, Thomas (årstall?): Åbent sind åbent hjerte. En indføring i centrerende bøn. Frederiksværk: Forlaget Boedal. Keating beskriver på en grunnleggende måte sentrerende bønn og hvordan den kan lede til kontemplasjon, samt hva som kan skje i den mediterende underveis.

Pennington, M. Basil, O.C.S.O. (2001): An Invitation to Centering Prayer. Missouri: Liguori. En liten bok som presenterer både sentrerende bønn og lectio divina på en enkel måte, skrevet for studenter og ungdom.

Pennington, M. Basil, O.C.S.O. (2001/1982): Centering Prayer. Renewing an Ancient Christian Prayer Form. New York: Doubleday. En lettlest, men utførlig innføring i sentrerende bønn.

Nettsteder

www.centeringprayer.com: sentrerende bønn og lectio divina, slik Thomas Keating underviser om dem.
www.contemplativeoutreach.org: det verdensvide nettverket rundt sentrerende bønn og lectio divina.
www.contemplativeprayer.net: sentrerende bønn og lectio divina, slik William Meninger underviser om dem.

Hilde Sanden-Bjønness. Foto: Tone L. Walgermo

Prest i Metodistkirken i Horten, seminarlektor i spiritualitet.

Hilde har vært medlem i Areopagos' Meditasjonsprosjekt mellom 2012 og 2015.

Bottom