Om lectio divina

Lectio divina betyr guddommelig lesning og betegner en kristen andaktspraksis. Uttrykket «meditativ lesning» treffer mer presist hva denne praksisen går ut på.

Praktiseringen av lectio divina kan ikke settes i et rigid system. Likevel kan det som skjer under praktiseringen, beskrives som bestemte bevegelser i hjerte og sinn. Disse bevegelsene betegnes    ved hjelp av fire begrep: lesning, meditasjon, bønn og kontemplasjon. Et bilde som ofte brukes for å illustrere lectio divina er det å spise.: «Å lese er som å putte maten i munnen, meditasjonen tygger den og bryter den i stykker, bønnen suger smaken ut av den og kontemplasjonen er selve sødmen, som forfrisker og gjør deg glad» (Guigo, 12-tallet). Bildet får fram den indre sammenhengen, men også de ulike komponentene i lectio divina.

Bildet av å spise treffer også effekten av denne praksisen. Lectio divina lar Guds ord trenge inn i selve det stoffet våre liv består av, og lar oss nyte at det er der. Slik vi forenes med Kristus ved å spise brødet og drikke vinen når vi feirer nattverd, fører også lectio divina til forening og fovandling. Lectio divina er fellesskap med Gud. Det ytterste målet med dette er å vise større raushet i livet.

Lectio divina har røtter fra oldkirken og kan praktiseres individuelt eller i et fellesskap. Denne måten å lese på er ikke bare et middel til å oppdage sider ved Gud, men også en hjelp til å forstå vårt skjulte jeg. Lectio divina er en hjelp til å oppdage at kristen, åndelig praksis ikke handler om å ta til seg et budskap som er ukjent for eller i strid med våre dypeste drømmer. Mange mennesker har gjennom lectio divina gjort den overraskende erfaringen at Guds ord speiler det sanneste nivået i vårt innerste.

Les hvordan du praktiserer lectio divina her.

Hva skjer?

Bottom