Kontemplativ vandring

av Liv Hegle

Kontemplasjon er et alternativ til meditasjon. Mens meditasjon tar i bruk sanser og begrepsapparat, søker den kontemplative bønnen å stilne innfor Gud bakenfor egne ord, tanker og forestillinger.

Å søke den indre stillheten er en måte å overgi seg til Gud på, som åpner for indre legedom og en større mottakelse av Guds kjærlighet. Overalt og til enhver tid så er vi i et gudsnærvær, uansett om vi vet det eller ikke, om vi tenker på det eller ikke. Gud er alltid der. Vi åpner oss for Gud, som er det ultimate mysterium, bortenfor tanker, ord og følelser. Vi åpner for bevisstheten om Gud, som er nærmere oss selv enn vår bevissthet. Joh 14,20: Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Vi er alltid i Guds nærvær, han bor i oss, og vi kan trygt overgi oss til dette nærværet, for Gud elsker oss betingelsesløst.

Det er den gode Gud vi åpner oss for i stillheten. Vi gjør det med en intensjon om hel og full tilstedeværelse i hans nærvær. I stillheten er Gud. I stillheten overgir vi oss til Guds nærvær og hans virke i oss. Den kontemplative bønnen er en ordløs bønn. Ordene, tankene, bildene og forstillingene våre om Gud skal få stilne. Jeg overgir hele meg selv til Gud, han som omslutter meg og bor i meg, for at Han skal få møte meg slik han ser er nødvendig. Det er en overgivelse i tro i Guds hender. Dette er en eldgammel bønnetradisjon. Når forstyrrende tanker kommer, gir vi slipp, lar dem fare. For å få hjelp til det kan vi f.eks. bruke et bønneord (Jesus, Gud …). 

Den kontemplative vandringen er en reise innover. Den har en sterk effekt på et dypt, ordløst plan. Den er ikke begrenset til et følt nærvær av Gud, men det er i mye sterkere grad en tro på at Gud alltid er nærværende.

Hva skjer?

Bottom